Kirurgisk praksis

Denne uka her har vært slitsom med så mye nye inntrykk....Jeg har startet ny praksisperiode på Ortopedisk avdeling. Typisk for denne avdelingen er folk som skal få ny hofte, kne eller fikse prolaps i ryggen.
Fra før av har jeg jo erfaring med pasienter og stell av dem. Men da jeg startet på den nye praksisen, kom jeg på at dette er jo en helt annen pasientgruppe. + at det er så sinnsykt mye nytt å forholde seg til, sykdomsmessig. Dagene går seint, jeg føler meg i veien for de ansatte. Urk, det er bare helt forferdelig å starte på ny plass å bare være helt lost i det som foregår der.
Igår fikk jeg være med på min første operasjon. Da begynte jeg virkelig å grue meg. Følte pasienten ned til "slusa" for å bli tatt imot av operasjonssykepleier der. Hun forklarte meg veien til deres garderobe for å finne grønne klær, munnbind og slik burka til hodet...:P Jeg fant frem, lette etter operasjonsstue 2 og fikk komme inn i forrommet der pasienten ble preppet for operasjonen.
Spinalbedøvelse virket ikke, så pasienten ble lagt i narkose. Stuen ble gjort klar til operasjonen, legene kom inn med hendene fremfor seg, som på tv :P Operasjonssykepleier kledde på legene, og de kunne begynne operasjonen, sette inn total kneprotese. Selve operasjonen var veldig interessant, jeg synes ikke det var ekkelt heller. Etter noen timer, ble jeg med å følgte pasienten til intensiv avd.
Da jeg kom hjem etter jobb, sovnet jeg på sofaen, jeg var HELT ferdig!!!!
Idag, fredag har jeg sovet lenge på morningen og bare slappet av. Det trengte jeg!!!